Hva er datavirus?

Datavirus er en type ondsinnet programvare (malware) som, når det først er utført, replikerer seg ved å modifisere andre dataprogrammer og innsette sin egen kode. Når denne replikasjonen har lyktes, kan de påvirkede områdene bli «infisert» med en kodebit, som deretter kan utføre skadelige handlinger, fra å vise en enkel melding til å stjele data eller skade systemressurser og programvare.

Kjernen i et datavirus er dens evne til å selvreplikere og spre seg fra én vert til en annen, ofte uten brukerens viten eller tillatelse. Viruset kan spre seg over dokumenter, filer, eller gjennom nettverksforbindelser på en rekke måter. Noen virus krever at brukeren kjører en infisert fil (for eksempel å åpne en filvedlegg i en e-post), mens andre kan utnytte sikkerhetshull i programvare eller operativsystemer for å kjøre automatisk.

Virusene kan ha ulike hensikter, inkludert, men ikke begrenset til, å stjele personlig eller følsom informasjon, spionere på brukerens aktiviteter, vise irriterende meldinger, forstyrre systemets normalfunksjoner, eller forårsake dataødeleggelse. For å motvirke disse truslene, benytter brukere og organisasjoner seg av ulike typer antivirusprogramvare, som kan oppdage, forhindre og fjerne virusinfeksjoner.

Tegn på at du har datavirus

Når en datamaskin er infisert med et datavirus, kan det være flere tegn som tyder på at noe er galt. Her er noen typiske tegn på at en datamaskin kan være infisert:

1. Treg ytelse: Datamaskinen kjører merkbart saktere enn vanlig uten noen åpenbar grunn. Dette kan skyldes at viruset bruker systemressurser.
2. Programmer starter eller lukker seg selv: Programvare på datamaskinen starter eller avslutter seg selv uten at brukeren har initiert det.
3. Uventede meldinger eller popup-vinduer: Man kan se uventede meldinger eller popup-vinduer som advarer om infeksjoner eller viser reklame.
4. Masseutsendelse av e-poster fra kontoen din: Venner eller kolleger mottar e-poster som ser ut til å være sendt fra deg, men som du ikke har sendt. Dette kan indikere at et virus forsøker å spre seg via e-postkontakten din.
5. Endringer i startside eller søkemotor: Nettleserens startside eller standard søkemotor endres plutselig uten din godkjennelse.
6. Tilgang til visse nettsteder blokkeres: Virus kan blokkere tilgang til nettsteder, spesielt de som tilbyr sikkerhets- eller antivirusressurser.
7. Manglende filer eller mapper: Viktige dokumenter eller filsystemer kan bli skadet eller slettet av viruset.
8. Hyppige systemkrasj eller feilmeldinger: Systemet krasjer eller viser feilmeldinger hyppigere enn normalt, noe som kan indikere skade på operativsystemet.
9. Uventet nettverksaktivitet: Økt nettverksaktivitet som ikke kan forklares ved normal bruk, kan være et tegn på at viruset sender data eller sprer seg til andre datamaskiner.
10. Antivirusprogramvare er deaktivert: Virus kan deaktivere eller hindre installasjonen av sikkerhetsprogramvare.
11. Ukjente programmer som kjører ved oppstart: Nye, ukjente programmer som starter automatisk når datamaskinen slås på, kan være et tegn på infeksjon.

Hvordan blir man infisert av datavirus?

Datavirus kan infisere datamaskiner og andre enheter på flere måter, ofte utnytter de brukernes uvitenhet eller uaktsomhet. Her er noen av de vanligste metodene for virusinfeksjon:

1. E-postvedlegg: Åpning av e-postvedlegg fra ukjente avsendere er en vanlig måte virus sprer seg på. Disse vedleggene kan se ut som legitime filer (for eksempel dokumenter, bilder eller PDF-er), men inneholder skadelig kode.
2. Nedlasting av skadelig programvare: Nedlasting og installasjon av programvare fra upålitelige kilder eller illegale nedlastingsnettsteder kan innebære virusinfiserte filer.
3. Utnyttelse av programvaresårbarheter: Virus kan utnytte sikkerhetshull i utdatert programvare eller operativsystemer for å utføre skadelig kode uten brukerens samtykke.
4. Phishing-svindel: Phishing-angrep lurer brukere til å oppgi sensitiv informasjon (som passord eller kredittkortnumre) på falske nettsteder, eller til å laste ned virus ved å klikke på skadelige lenker.
5. Flyttbare medier: Virus kan spre seg gjennom flyttbare medier som USB-stasjoner, eksterne harddisker, eller SD-kort som har blitt infisert og deretter kobles til en annen datamaskin.
6. Nettverksdeling: Virus kan spre seg over et nettverk ved å infisere filer eller mapper som deles mellom datamaskiner.
7. Exploit Kits: Dette er skadelige verktøysett som automatisk søker etter sårbarheter i et system når en bruker besøker en infisert nettside, for deretter å levere og utføre viruset.
8. Adware og spyware: Selv om ikke direkte virus, kan disse typene skadelig programvare føre til ytterligere infeksjoner ved å laste ned og installere virus på en infisert maskin.
9. Sosial manipulasjon og ingeniørkunst: Angripere kan bruke psykologiske triks eller løgner for å overbevise brukere om å utføre handlinger som fører til infeksjon, for eksempel å åpne en infisert fil de trodde var trygg.

Typer datavirus

Det er flere ulike typer datavirus. Her er noen av de vanligste:

1. Enkeltvirus: Et enkeltvirus installerer seg selv i systemminnet og blir aktivert hver gang operativsystemet kjører, slik at det kan infisere filer selv om den opprinnelige infeksjonskilden er fjernet.
2. Multivirus: Dette viruset kan spre seg og infisere systemer på flere måter. Det kan opptre både som et filinfiserende virus og et oppstartssektrorvirus, noe som gjør det ekstra utfordrende å håndtere.
3. Direktevirkende virus: Et direktevirkende virus prøver å infisere og spre seg raskt når det kjøres. Det binder seg til spesifikke typer filer, som for eksempel kjørbare filer (.exe), og blir aktivert når en infisert fil åpnes.
4. Nettleserkaprer: Et nettleserkaprer-virus endrer nettleserens innstillinger uten brukerens tillatelse for å omdirigere til spesifikke nettsider, ofte for å generere reklameinntekter eller stjele informasjon.
5. Overskrivende virus: Dette viruset overskriver filinnhold, noe som kan føre til tap av originaldata i filene. Det kan være vanskelig å påvise og kan kreve at de infiserte filene slettes for å fjerne viruset.
6. Nettbasert skriptvirus: Disse virusene utnytter sikkerhetshull i nettlesere eller på nettsider ved å kjøre skadelige skript. De kan spre seg ved å besøke infiserte nettsider eller via ondsinnede annonser.
7. Filinfiserende virus: Disse virusene infiserer programvare eller applikasjonsfiler. De aktiveres når den infiserte programvaren kjøres og kan spre seg til andre programfiler.
8. Nettverksvirus: Dette viruset sprer seg gjennom nettverk, inkludert lokale nettverk og internett. De utnytter ofte sikkerhetshull i nettverksprotokoller eller nettverkstjenester for å infisere systemer.
9. Oppstartssektrorvirus: Dette viruset infiserer oppstartsektoren på en harddisk eller flyttbart lagringsmedium, noe som fører til at viruset lastes inn i minnet under oppstart før operativsystemet lastes, og kan være svært ødeleggende.

Hva er ikke datavirus?

Det er mange ulike typer skadevare på internett i dag. Ikke alle typer skadevare er datavirus. Her går vi gjennom noen av begrepene, og oppklarer noen misforståelser.

Er trojaner et virus?

Nei, en trojaner er ikke teknisk sett et virus. Selv om den er ondsinnet programvare, klassifiseres ikke en trojaner som et virus fordi den ikke replikerer seg selv. En trojaner presenterer seg ofte som legitim programvare, men i bakgrunnen utfører den skadelige operasjoner.

Er en orm et virus?

En orm er en type ondsinnet programvare, men den er ikke et virus i teknisk forstand. Den kan selvstendig reprodusere og spre seg gjennom nettverk, uten å måtte feste seg til et vertsprogram, noe som er typisk for virus.

Er ransomware et virus?

Ransomware er en type ondsinnet programvare som låser eller krypterer brukerens data og krever løsepenger for å gi tilgang igjen. Den kan spres gjennom teknikker som ligner på virus, men den er ikke et virus fordi hovedformålet ikke er å replikere seg selv.

Er rootkit et virus?

Et rootkit er ikke et virus. Det er en type ondsinnet programvare designet for å få tilgang til eller kontrollere et datasystem uten å bli oppdaget av brukeren eller sikkerhetsmekanismer. Mens det kan hjelpe andre ondsinnede programmer å spre seg, replikerer et rootkit ikke seg selv som et virus.

Er en programvarefeil et virus?

Nei, en programvarefeil, også kjent som en bug, er ikke et virus. Det er en feil, feil eller mangler i programvarens kildekode som kan føre til uforutsett oppførsel, inkludert sikkerhetsproblemer. Men i motsetning til virus er feil ikke laget med vilje og har ikke til hensikt å forårsake skade.

Slik unngår du å bli smittet

For å forhindre datavirusinfeksjoner, er det viktig å følge en rekke beste praksiser for cybersikkerhet. Her er noen nøkkeltiltak du kan ta for å beskytte deg selv og din teknologi:

1. Bruk av pålitelig antivirusprogramvare: Installer et anerkjent antivirusprogram og sørg for at det alltid er oppdatert. Planlegg regelmessige fullsystemskanninger og skann all ny programvare før installasjon.
2. Hold systemet og programvaren oppdatert: Installer oppdateringer for operativsystemet og alle programmer, spesielt de som retter sikkerhetshull, så snart de blir tilgjengelige.
3. Vær forsiktig med e-postvedlegg og lenker: Ikke åpne vedlegg eller klikk på lenker i e-poster fra ukjente kilder. Vær skeptisk selv til e-poster som ser ut til å være fra kjente kilder, men har merkelige adresser eller innhold.
4. Unngå tvilsomme nettsteder: Hold deg unna ukjente eller ikke pålitelige nettsider, da de ofte kan inneholde skadelig kode.
5. Bruk en brannmur: Aktiver en brannmur på datamaskinen din og på nettverksnivå. Dette kan bidra til å blokkere ondsinnet trafikk før den når enheten din.
6. Styrk passordene dine: Bruk sterke, unike passord for alle kontoer og tjenester. Vurder å bruke en passordbehandler for å holde styr på dem.
7. Vær forsiktig med nedlastinger: Last ned programvare og filer kun fra pålitelige kilder, og unngå piratkopiert innhold.
8. Bruk nettleserinnstillinger for sikkerhet: Aktiver sikkerhetsinnstillinger i nettleseren din, inkludert popup-blokkere og skriptblokkere.
9. Sikkerhetskopier dataene dine regelmessig: Sørg for å ha regelmessige sikkerhetskopier av viktige filer. Hvis du blir infisert, kan du gjenopprette systemet fra en sikkerhetskopi uten å miste data.
10. Bruk kontoer uten administratorrettigheter for daglig bruk: Dette kan hindre mange typer malware i å få tilgang til kritiske systemressurser.
11. Utdann deg selv og andre: Vær oppmerksom på de nyeste metodene som brukes av cyberkriminelle, og lær deg hvordan du gjenkjenner forsøk på phishing og sosial manipulasjon.
12. Bruk nettverks- og enhetssikkerhet på mobile enheter: Sikre at mobile enheter også er beskyttet med passord, sikkerhetsprogrammer og oppdatert programvare.