Hva er ransomware?

Ransomware er en type malware som begrenser brukernes tilgang til deres egne systemer eller filer, og krever løsepenger for å gjenopprette tilgangen. Ransomware kalles også for løsepengevirus, utpressingsvare, utpressingsprogramvare eller gisselvare. Denne typen skadevare kan infisere en datamaskin på flere måter, ofte gjennom phishing-e-poster eller ved å utnytte sikkerhetshull i programvare. Når ransomware er installert på en datamaskin, krypterer den filer på den infiserte enheten. Deretter vises det vanligvis en løsepengebeskjed som informerer offeret om at deres filer er kryptert og at de må betale en sum penger, ofte i en kryptovaluta som Bitcoin, for å få en dekrypteringsnøkkel.

Det er viktig å merke seg at betaling ikke garanterer at tilgangen vil bli gjenopprettet eller at filene vil bli dekryptert. Sikkerhetseksperter og politimyndigheter anbefaler derfor ikke å betale løsepengene. Isteden anbefales det å forebygge ransomware-angrep ved å opprettholde gode sikkerhetsrutiner, som regelmessige sikkerhetskopier, oppdatering av programvare for å rette sikkerhetshull, og opplæring i å gjenkjenne og unngå phishing-forsøk.

Hvordan fungerer ransomware?

Ransomware fungerer ved at offeret først blir infiltrert. Deretter blir filene til offeret blir kryptert. Hackerne fremsetter deretter et løsepengekrav. Og til slutt blir filene dekryptering mot betaling (dette anbefales ikke).

Steg 1: Infiltrasjon

Ransomware kan infisere en enhet eller nettverk på forskjellige måter. De vanligste metodene inkluderer:

• Phishing-e-poster: Disse e-postene inneholder ondsinnede vedlegg eller lenker som, når de åpnes, installerer ransomware på systemet.
• Utnytting av sårbarheter: Angripere kan bruke kjente sikkerhetssårbarheter i programvare eller operativsystemer for å automatisk distribuere ransomware uten brukerinteraksjon.
• Drive-by nedlastinger: Besøk til kompromitterte eller ondsinnede nettsteder kan føre til ubevisst nedlasting av ransomware bare ved å laste siden.

Steg 2: Kryptering

Etter infiltrasjonen scanner ransomware systemet for filer å kryptere. Den fokuserer ofte på dokumenter, databaser, bilder og andre filer som er kritiske for offeret. Ransomware bruker robust krypteringsalgoritmer, som AES (Advanced Encryption Standard), for å låse disse filene, slik at de blir utilgjengelige uten en dekrypteringsnøkkel.

Steg 3: Løsepengekrav

Når filene er kryptert, viser ransomware et løsepengekrav på skjermen eller i tekstfiler plassert i berørte mapper. Kravet inkluderer instruksjoner om hvordan offeret kan betale løsepengene (ofte i kryptovaluta som Bitcoin) og en frist for betaling. Det kan også inkludere trusler om å slette filene eller øke løsepengene hvis ikke betalingen skjer innen fristen.

Steg 4: Betaling med påfølgende dekryptering (anbefales ikke)

Teoretisk skal betaling av løsepengene føre til at angriperne sender en dekrypteringsnøkkel til offeret, som deretter kan brukes til å gjenopprette de krypterte filene. Imidlertid er det ingen garanti for at dekrypteringsnøkkelen vil bli levert eller fungere som lovet, og betaling oppfordrer til videre kriminalitet.

Hvorfor er det vanskelig å etterforske ransomwareangrep?

Det er flere årsaker til at det er svært krevende å etterforske ransomwareangrep. Her er de 7 viktigste årsakene til at datakriminelle som gjennomfører denne typen angrep stort sett går fri:

1. Anonymitet: Angriperne bak ransomware bruker ofte avanserte metoder for å skjule sin identitet og lokasjon. Dette inkluderer bruk av Tor-nettverket for å anonymisere kommunikasjonen å identifisere gjerningspersonene.
2. Global kriminalitet: Ransomwareangrep kjenner ingen geografiske grenser. Angriperne kan operere fra et hvilket som helst land og rette seg mot ofre globalt. Dette fører til kompleksiteter med jurisdiksjon og internasjonalt samarbeid, da ikke alle land har samme kapasitet eller vilje til å forfølge cyberkriminelle.
3. Kompleks teknologi: Ransomware er ofte sofistikert og utvikler seg raskt for å unngå deteksjon av antivirus- og sikkerhetsprogramvare. Dette krever en høy grad av teknisk ekspertise for å analysere og forstå hvordan spesifikk ransomware opererer, hvilke sårbarheter den utnytter, og hvordan den kan fjernes eller omgås.
4. Manglende rapportering: Mange ofre for ransomware velger å ikke rapportere angrepet, enten fordi de skammer seg, frykter for sitt omdømme, eller fordi de håper å løse problemet ved å betale løsepengene. Dette mørketallet gjør det vanskelig for myndighetene å få et fullstendig bilde av trussellandskapet og hindrer effektivt samarbeid og respons.
5. Ressursbegrensninger: Politiet har ofte begrenset av ressurser, inkludert tid, personell og teknologi. Dette kan begrense omfanget av etterforskningen og evnen til å følge opp hvert enkelt tilfelle, spesielt når det er snakk om en stor mengde angrep.
6. Kryptovaluta: Bruken av kryptovaluta gjør det lettere for cyberkriminelle å motta betalinger anonymt og uten lett tilgjengelig sporbarhet. Selv om kryptovalutatransaksjoner er offentlige, gjør kryptovalutaens pseudonyme natur det utfordrende å knytte transaksjoner til faktiske identiteter.
7. Kjeder av kompromitterte enheter: Angriperne kan bruke kjeder av kompromitterte datamaskiner (botnets) til å utføre angrepene, noe som ytterligere kompliserer sporing og etterforskning, da de faktiske angrepspunktene kan være flere hopp unna den endelige kilden.

Hva er ransomware-som-en-tjeneste (RaaS)?

Ransomware-som-en-tjeneste (RaaS) er en forretningsmodell der ransomware-utviklere leier ut sin skadelige programvare til andre kriminelle, som deretter utfører angrepene. Dette gjør det mulig for personer uten omfattende teknisk kunnskap eller ferdigheter å utføre ransomware-angrep. Modellen ligner på Software-as-a-Service (SaaS) i den legitime programvareindustrien, men brukes i dette tilfellet til kriminelle formål.

RaaS-komplekset øker antallet og sofistikeringen av ransomware-angrep, noe som gjør det vanskeligere for organisasjoner og myndigheter å beskytte seg. Dette krever en økt innsats for cybersikkerhet, inkludert opplæring av ansatte, sikkerhetskopiering av data, og implementering av avanserte sikkerhetsløsninger. RaaS-modellen har også gjort ransomware til et mer tilgjengelig verktøy for kriminelle, noe som utvider trussellandskapet betydelig.

Hvordan forebygge mot ransomwareangrep?

Forebygging av ransomwareangrep krever en flerlags tilnærming som kombinerer teknologi, opplæring, og gode praksiser. Her er noen nøkkelstrategier for å beskytte seg mot ransomware:

1. Hold programvare og systemer oppdatert: Pass på at alle operativsystemer, programvarer, og applikasjoner er oppdatert med de nyeste sikkerhetspatchene. Mange ransomwareangrep utnytter kjente sårbarheter som allerede har blitt lappet.
2. Bruk antivirus- og antimalwareprogramvare: Installer og oppdater pålitelig sikkerhetsprogramvare for å identifisere og blokkere ransomware og andre typer malware før de kan gjøre skade.
3. Sikkerhetskopier data regelmessig: Ta regelmessige sikkerhetskopier av viktige data. Sikkerhetskopiene bør lagres på et sikkert sted, atskilt fra nettverket, slik at de ikke kan nås eller krypteres av ransomware.
4. Opplæring og bevisstgjøring: Lær opp familie, venner, kollegaer og ansatte til å gjenkjenne phishing-e-poster, mistenkelige lenker, og vedlegg. Bevisstgjøring om disse truslene kan forhindre mange forsøk på infeksjon.
5. Begrens brukerrettigheter: Bruk prinsippet om minste privilegium ved tildeling av tilgangsrettigheter. Brukere bør kun ha tilgang til de ressursene som er nødvendige for deres arbeidsoppgaver, noe som kan begrense skadeomfanget av et potensielt angrep.
6. Nettverkssegmentering: Segmenter nettverket for å begrense spredningen av ransomware. Ved å isolere ulike deler av nettverket kan man forhindre at ransomware sprer seg fritt.
7. E-postfiltrering: Bruk avanserte e-postfiltreringsteknologier for å skanne og filtrere bort phishing-e-poster og ondsinnede vedlegg før de når sluttbrukerne.
8. Gjør sikkerhetsvurderinger: Oppdaterte sikkerhetsvurderinger og penetrasjonstesting kan avdekke sårbarheter i organisasjonens IT-infrastruktur før de kan utnyttes av angripere.
9. Beredskapsplan: Ha en klar og testet plan for hvordan man skal reagere på ransomwareangrep, inkludert hvordan man gjenoppretter systemer og data fra sikkerhetskopier.
10. Begrens makroer og skript: Deaktiver makroer fra ukjente kilder i Microsoft Office-dokumenter og begrens bruken av PowerShell og andre skriptverktøy som ofte utnyttes av angripere.

Er du infisert av ransomware? Gjør dette!

Hvis du eller din organisasjon blir infisert av ransomware, er det viktig å handle raskt og klokt for å minimere skaden og forsøke å gjenopprette berørte systemer. Her er en steg-for-steg guide om hva du bør gjøre:

1. Ikke betal løsepengene

Som et generelt prinsipp anbefales det å ikke betale løsepengene. Betaling garanterer ikke at du får tilbake filene dine, og det finansierer og oppmuntrer til videre kriminell aktivitet.

2. Koble fra internett

For å forhindre ytterligere spredning av ransomware, koble infiserte enheter fra internett og alle andre nettverk umiddelbart. Dette inkluderer Wi-Fi, Ethernet, og andre trådløse forbindelser.

3. Identifiser typen ransomware

Prøv å identifisere hvilken type ransomware du har å gjøre med. Noen ransomware-typer er faktisk dekrypterbare ved hjelp av verktøy som er tilgjengelige online. Nettsider som No More Ransom kan hjelpe med å identifisere ransomware og tilby dekrypteringsverktøy.

4. Rapporter til myndighetene

Rapporter angrepet til relevante myndigheter. Dette kan inkludere Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, Politiet, Datatilsynet eller andre. De kan gi ytterligere råd og hjelp til å takle situasjonen.

5. Sikkerhetskopier infiserte filer

Selv om det kan virke kontraproduktivt, sikkerhetskopier de krypterte filene og eventuelle ransomwarenotater. Fremtidige gjennombrudd i dekrypteringsteknologien kan muligens gjøre det mulig å gjenopprette dem senere.

6. Kjør en full systemskanning

Bruk oppdatert antivirus- eller antimalwareprogramvare til å kjøre en fullstendig skanning av systemet for å identifisere og fjerne alle rester av ransomware. Dette kan ikke dekryptere filene dine, men det kan hindre ytterligere skade.

7. Prøv gjenoppretting fra sikkerhetskopier

Hvis du har sikkerhetskopier som ikke er påvirket av ransomware, kan du gjenopprette systemene og filene dine fra disse. Før du gjenoppretter, må du forsikre deg om at alle ransomwareinfeksjonen er fullstendig fjernet fra systemet.

8. Kontakt en profesjonell

Hvis situasjonen er utenfor din kontroll, vurder å søke hjelp fra en IT-sikkerhetsprofesjonell eller et firma som spesialiserer seg på malwareutryddelse og datagjenoppretting, for eksempel IBAS.

9. Lær av hendelsen

Etter at krisen er håndtert, gjennomgå hendelsen for å identifisere eventuelle sikkerhetshull eller prosesser som trenger forbedring. Implementer sterkere sikkerhetstiltak og hold opplæringssesjoner for ansatte for å øke bevisstheten om cybersikkerhet.

10. Overvåk for identitetstyveri

Dersom sensitive personopplysninger ble kompromittert, følg ekstra nøye med på kredittkort og kontoer for tegn på identitetstyveri eller annen svindel.